Johnny vs. Archimedes

10

“Annabelle”, ropte Emma, dette var for noen år siden. “Kan du være med meg ned til byen?” Situasjonen var at Astrelle, Emmas søskenbarn, hadde ringt henne og bedt om hjelp. Vi lar Annabelle fortelle: Jeg ble med Emma og Havel, og etter å ha parkert bilen på gateplan, gikk vi opp i tredje etasje i blokka der Astrelle og Jonny bodde. Jonny var full som ei alke da vi kom, Astrelle fortalte at han hadde veltet seg oppi badekaret i den tro at det var senga, og han   kom seg ikke opp igjen selv om Astrelle prøvde å hjelpe så godt hun kunne. Havel og Astrelle orket ikke å være med på redningsaksjonen vår, så de satte seg på balkongen. Den var så liten at det bare var plass til en stol og et bord. Astrelle satt ute på stolen, Havel satt på stolen som stod innomhus, men han fikk plass til beina ute og plantet dem på balkonggulvet. Både Astrelle og Havel var innbarkete røykere, og de dampet nervøst og kontinuerlig, ikke minst måtte Havel hive etter pusten.

At Havel pustet hivende og raskt var ikke først og fremst pga. dramaet som utspant seg inne på badet. Grunnen kan ha vært det som var 10 m foran ham. Der lå nemlig ei boligblokk, på andre siden av gata, og Havel hadde utsikt til naboleiligheten over der. Balkongen hadde samme størrelse som den han hadde beina på, men han kunne se noe av det som var inne i leiligheten: en mann og flere lettkledde damer. Det han ikke så, kunne han fantasere om. Og tro meg, han har fantasien i orden, det har for øvrig både Emma og Havel. Jeg kan for øvrig bekrefte dette med mannen og damene, både Emma og jeg så dem også. Det skulle ikke mye fantasi til for å mene at dette var en hallik med haremet sitt som snart ville sende damene ut til kveldens forskjellige arbeidsplasser.

Ute på badet var aksjonen med å få Jonny ut av badekaret i full gang. Vi dro i og løftet på ham der han lå kun iført den hvite trusa. Han var lite villig  til å bidra med å krabbe over kanten, og tung som han var, var det som å løfte på en potetsekk når vi dro i ham. Nå var gode råd dyre og alternativene få. Ringe politiet? Røde kors? Og det uten at noen av oss snakket spansk? Det var da Emma sa de forløsende ordene: “La oss bruke Archimedes’ lov – oppdrift i vann.” Som sagt så gjort. Vi satte proppen i badekaret og begynte å fylle i vann. De første dråpene var naturligvis kalde, så Jonny ynket seg høylytt inntil vi fikk stilt inn på samme temperatur som Archimedes sannsynligvis hadde i badevannet da han fikk aha-opplevelsen og ropte sitt “Eureka”. Badekaret ble fullere og fullere og nærmet seg det nivået Jonny lå på. Det hele var litt av et syn, den hvite underbuksa blåste seg opp og fløyt mot overflaten, og vi lo så tårene nesten trillet. Jonny kom noe til bevisshet og skjønte etter hvert at dette var en komisk situasjon. Liggende på rygg og med halvåpne øyne sa han lakonisk: “Eg hev ikkje anna enn det Gud heve skapt”. Med Archimedes’ hjelp ble Jonny lettere der nede i karet, og med lirking og løfting klarte vi til slutt å få gubben over kanten.

Dette hadde vært en helt spesiell ettermiddag. Halliken hadde forberedt sin oppgave og Archimedes hadde bidratt med sin. Godt utført.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , , , , | Leave a comment

Ikke senil

9

Åge og Edel reiste hjem til Norge i natt. Det viste seg for noen dager siden at Emma og Havel skulle på samme fly. To barndomsvenninner kom nok til å møtes på både flyplassen og flyet, to som nå ikke kan være sammen lenger. Emma blandet seg inn i livet til Åge og Edel på en utilbørlig måte. Saken er slik: Åge hadde fått kjøpt et hus i Sørdal av ei eldre dame som de hadde kjent i mange år. Emma, som ikke på noen måte var part i saken, gikk til myndighetene, hevdet at dama var senil og at huset ble solgt alt for billig. Det ble rettsak, og dama ble kjent fullt ut oppegående, og hussalget godkjent av norsk rett, til avtalt pris. Hva gir du meg for slik oppførsel, og så fra en venninne? Er slikt normal oppførsel? Hva er hensikten med å gjøre noe slikt? La oss ikke være forundret over at dette ødela forholdet mellom venninnene. Det ble også en øyeåpner for enkelte for hva Emma er – og er i stand til.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Delvis falskt smil

8

Det tynnes i rekkene her. Jeg vet om to par som har reist hjem, bl.a. Solei og Andreas. De kjøpte leiligheten for noen år siden av Ovatrol og Ili. Som tidligere nevnt måtte O og I flytte pga. alt for kort avstand til Emma og Havel.

Ståle og Evita planlegger også avreise nå. Det blir i morgen. I går var Ståle på Q-sykehuset. Oksygenverdiene var fine, ble det sagt, men han har sikkert godt av å komme seg til legen sin der nord, han ser noe mjå ut. Han slapp visst å betale noe særlig mer enn det han hadde betalt i depositum. Så der “sparte” han masse penger. Jeg ser da bort fra at det hadde blitt mye billigere å betale reiseforsikring for hele oppholdet sitt her. Da hadde han sluppet å betale sykehuset av egen pung for dagene 91-97. “Ja, men”, sa Evita. “De pengene kan du jo bruke på meg 🙂 ” Han har så visst brukt penger på henne allerede. > Innsnurping av magesekken; for å ta inn det som hadde est ut. > Ansiktsløfting; det er slikt en gjør når det ikke hjelper å sparkle lenger. > Nye tenner; foreløpig bare i overkjeven. Men hun ønsker seg nye tenner i underkjeven også. Når det gjelder tennene (både de som er byttet ut og de originale i underkjeven), så har jeg ikke hørt noen av naboene her som har sagt de har sett noe galt med dem. Utbyttingen betyr imidlertid at hun foreløpig bare har et delvis falskt smil.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , , , | Leave a comment

Det gode selskap

7

I går formiddag malte jeg ferdig balustraden (spanske gjerdestolper) mot Jagge og Toya. De er her veldig sjelden, så jeg maler både hans og min side. Det som gjenstår er balustraden mot Urkene, men den tar jeg ikke i denne omgang. Jeg fortsetter heller med porten. Den er av stål og ruster stadig her og der. Når det gjelder gjenstående balustrad så kommer jeg sannsynligvis til å la det være umalt på den siden som tilhører Urkene. De bor jo her, så de bør ha tid til å håndtere malekosten.

Etter lunsj skulle vi ta oss en spasertur, vi ville innom C-4 og få med oss noen småting. Men vi fikk stol og pute hos Lillis og RoSolidari og tok oss en prat et kvarters tid. Idet Rutta går forbi roper RoSolidari og spør hva hun skal servere i kveld. Rutta og Ingen har innbudt til konsert. De har nemlig et par venner på besøk, og han er munnspillvirtuos.

Et par timer senere var vi på vei hjem fra mosjonsturen. Veien går forbi Rutta og Ingen, og der var folket samlet i hagen, 10-12 stykker minst. For noen år siden var vi med på slike samlinger vi også, men vi er venner med Adele og Børre, og Ingen tåler ikke det. Mer om det ved en annen anledning. Men vi er altså utstøtt fra “det gode selskap”. Det føltes helt greit å gå forbi arrangementet, det gjorde vi med hevet hode. Vi har ingen ting hverken ugjort eller  usnakket hverken med Rutta eller Ingen.

Edel og Åge Ørn var heller ikke invitert. Det har seg nemlig slik at Åge Ørn har sagt til Ingen at han snakker med hvem han vil, innforstått, jeg snakker med Adele og Børre. Han fikk imidlertid beskjed av Ingen at de to skulle han holde seg unna. Da gikk det som det gjorde, Ingen kappet handa av Åge Ørn.

Lyckliga gatan …

Urkeherren kom for øvrig hjem i dag tidlig. Da har han vært borte siden jul. Hvor han holder seg vet vi ikke, det snakkes om utlandet et eller annet sted. Vi får se hvor lenge han blir.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Manglende reiseforsikring

6

I formiddag (mandag) traff jeg Evita, så jeg spurte hvordan det er med Ståle. Dårligere, svarte hun. Det ble ikke så mye utdyping av dette svaret, annet enn at hun sa at han skal til legen igjen i morgen. Og vi snakker om besøk på privat sykehus. Sist fredag kom han hjem fra Q-sykehuset. Han hadde vært der to dager, altså innlagt en natt. Evita kom og informerte oss sent på torsdagskvelden at han var blitt innlagt. De hadde måttet betale et depositum på 1500 euro, for de har bare 90 dagers reiseforsikring, og så lenge hadde de tilfeldigvis vært på reise den dagen han ble lagt inn. Reiseforsikringen dekket derfor innleggelsesdagen, men senere dager, måtte han betale selv.

Evita fortalte for et par dager siden at Ståle hadde hatt mye bakterier i blodet. På sykehuset hadde de ikke sett så mye bakterier i blodet på noen før.

Som opplyst var han dårligere i dag. Hvordan en skal forstå ordene er ikke godt å si, for et par timer senere var begge to ute og gikk tur. Kan vi anta en mosjonstur? Enda han bare hadde fått i seg to spiseskjeer havregrøt i morges. Og uten pustemaskin, for den får han ikke deler til i Spania. Så da må det gå for kvart pust til de kommer til Norge. De reiser på torsdag.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , | Leave a comment

Delt middagstallerken

5

Ståle har hostet fælt i det siste. Her om dagen fikk jeg vite at han hadde vært på sykehus her en kveld. Han har reiseforsikring, men det er fare for hjemsendelse til Norge dersom forsikringsselskapet syns han er for syk, så han dro til det statlige sykehuset. Fem timer å vente, men det er det sikkert verdt når han kan få ligge her i syden og hoste. Traff ham i dag. Du er oppegående? sa jeg. Ja, bare så vidt, svarte han. Jeg får gå og legge meg. Høres ikke bra ut, men er det ikke slik at vi mannfolk skal klage da? Nå var jeg bortreist i ettermiddag, men det forundrer meg ikke om han stod opp for å dra til spisestedet og delte en middagstallerken med sin fru. Småspisende begge to, og siden de ikke har hund kan de spise opp alt på tallerkenen.

Og når det gjelder mannfolklager. Oddleif klager ikke. Han bærer kraven sin med hevet hode.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

De jeg liker

4

Evita la ut noen visdomsord på Facebook her om dagen. Det virker som hun har fått (i hvert fall) en uvenn. Jeg tolker det slik når jeg leser det hun siterer:

Jeg liker mange, men ikke alle.
Jeg tilgir en hel del, men ikke alt.
Jeg glemmer fort, men ikke alltid.
De jeg liker, er klar over det.
De jeg ikke liker, merker det.
For sanne venner kan jeg gå gjennom helvete,
og for mine uvenner kan jeg forklare dem veien dit.

Når en siterer dette uten annen kommentar, så er det å anse som ens egne ord. Jeg satt igjen med en trist og matt følelse, det topper seg med avslutningen. Dette er ikke visdomsord en skal leve etter.

Posted in Uncategorized | Leave a comment